Fredrik IV´s gruver i Bævergrenda

Parkerer du i krysset inn til Spitegrenda i Bævergrenda og går en kilometer innover langs veien, så kommer du til flere inngjerdete gruver, berghalder og en stor betongruin. Dette er spor etter gruvedrift etter sølv som startet i 1720 og som med til dels lange avbrudd endelig ble lagt ned i 1913. Fortsetter du forbi veibommen og oppover Bæveråsen langs den ganske bratte og svingete skogsbilveien, kommer du etter knappe 1,5 kilometer til en snuplass på toppen. Omtrent hundre meter videre langs sti fra snuplassen er det lagt til rette med en liten rasteplass hvor du blir belønnet med en flott utsikt mot byen og Skrimfjella. Like før snuplassen går det en sti opp til høyre som leder deg opp til Brennsetra og veien videre til Skjenåsnatten nordover eller sørover mot Langevannstoppen og Sulusåsen. Det er bare muligheter her!

I 1851 blir bergverksloven endret og Kongsberg Sølvverk mistet blant annet eneretten til å drive på edelmetaller i sitt distrikt, unntatt i kjerneområdet i Knutefjellet. Det åpnet for private aktører i gruvefeltene på Vinoren, Svene, på Holtefjell, på Skara og i Bævergrenda. I Kongsberg og Flesberg kommer til sammen seks ulike selskap i drift over en kortere eller lengre periode. Andre igjen forble bare på papiret.

Søker en i National Archives i England finner en navn som Kongsberg Consolidated Silver Mines Ltd i 1884 og East Kongsberg Syndicate Ltd i 1891 uten at disse kan finnes igjen i bergverksstatistikkene. Men flotte navn gjorde det kanskje enklere å reise kapital den gang som nå? Verket med det kanskje flotteste navnet kom i drift i 1859 og holdt det gående til 1864. East Kongsberg Native Silver Mining Company of Norway, Ltd, var et selskap med engelske eiere og et mer beskjedent norsk navn i Anna Sofie Sølvværk. Selskapet dreiv blant andre Anna Sofie gruver, Neues Glück gruve og Ramsrud skjerp litt sør for Svene i Flesberg. I dag driver Svene Pukkverk AS med uttak av pukk og grus i området der Anna Sofie gruver lå, og det meste av spor etter gruvedrifta er borte.

Ved Fredrik IV´s gruvefelt i Bævergrenda ble det også gjort forsøk på ny drift. I perioden 1889-1892 ble gruvene lenset, ryddet og undersøkt. Gruvene ble fortømret, det ble reist

sjakttårn og installert heiseinnretninger (hestevinde/hestegjøpel) og stollen ble utbedret for å legge jernbane med 0,5 meters sporvidde. Opptil 10 mann og en stiger, som var felles med Skaragruvene, var i arbeid. Det som knapt nok omtales er sølv og malm. Noe som trolig forklarer hvorfor det ble innstilt i 1892.

Knappe 20 år seinere i 1910 blir det forsøkt på nytt i Bævergrenda. Denne gangen er det engelsk kapital inne i bildet ved selskapet Fredericus IV syndicate Ld. Stoll og gruver blir igjen lenset, rensket og undersøkt. Men denne gangen nøyer de seg ikke med et lite sjakttårn. Over hovedsjakta og stollens mundloch blir det bygd en stor betongkonstruksjon for dampkjele og heiseinnretninger. Huset inneholdt også spisebarakke, tre soverom for arbeiderne, lampe- og oljerom, materialbod og snekkerverksted. I tillegg ble det oppført stall, vognremisse, kontor og laboratorium. 25 mann var ansatt.

Muligens tok denne oppstarten knekken på selskapet for året etter heter driftsselskapet The new Fredericus Syndicate Ltd. Det arbeides ved gruvene både i 1911 og 1912, men flotte navn eller ei kunne ikke påvirke at det var lite sølv og i 1913 meldes det om at drifta er innstilt.

I dag ligger ruinene etter forsøk fra flere århundre tilbake og er et flott turmål for deg! Ta også turen helt til topps for å få med deg utsikten. Vi ber dere om å respektere privat eiendom og parkere nede ved krysset ved fylkesveien.

NOS – Norges Bergverksdrift. Morten Thrane Brünnich: Beretning om Nummedals gruber. Norsk Bergverksmuseum 1988. Turid Langaas Jensen og Hermod Skogen: Grendebok for Bævergrenda i Kongsberg, 2017.