- 1/1
Vinoren sett fra Sachsen: Fra venstre Dronningkollen, Nordre Vinoren med Åslandåsen og Dyrebukollen, lengst bak t.h. et snødekket Norefjell.
Dronningkollen er toppen av gruveåsen på Søndre Vinoren, Sølvverkets største gruvefelt utenom hovedfeltet ved Kongsberg. Også på Nordre Vinoren var det sølvgruver. Vinoren ligger vest for Numedalslågen i Svene, i Flesberg kommune, mens den første gruva av betydning i Flesberg, Anna Sophie gruve, ligger på østsiden.
Dronningkollen nås lettest fra rv. 40 via Vinorenveien 8 km fra Øygarden (skiltet avkjøring «Vinoren Sølvgruver», bomvei 50 kr kontantkasse). Dronningkollen kan også nås sørfra via Lindbuveien fra Belgen (bomvei 40 kr kontant eller vipps). Den sistnevnte er sperret ved Bråtan, og gir en noe lenger tur. Derifra er det også mulig å gå på østsiden av Dronningkollen via Glück Auf gruver nordover forbi de store stollene og Ravnås gruve til Vinorenveien ved bommen.
Langs Vinorenveien passeres Ravnås-pukkverkene, Tveitseterdammen, Louise dam, Prinsesse Louise og nabogruver. Flere av lokalitetene er vel verdt en stopp.
Fra P ved rundkjøring går det sti til toppen ca. 40 minutter – stigning 216 m – via Christianus Sextus og Dronning Sophie Magdalene gruver. Derfra kan returen gjøres via sti ned på sørsiden til Sextusveien, ta t.h. forbi Norske Løve gruve til Sextus (noe rotete passering pga. vindfall).
Alternativt nås Dronningkollen sørfra Bråtan opp bilveien og videre kjerrevei til Nordre Valders og sti langs Sextusveien, gjerne med retur via Norske Løve og sti forbi Juliane Marie til enden av bilveien.
Det ble i 1994 etablert en kultursti med skilter ved mange gruveminner, og utgitt en brosjyre. Deler av løypa er i dag mindre framkommelig, og mange av skiltene er i dårlig stand. Utenom hovedstiene, er det for spesielt interesserte som er vant til å bevege seg i ulendt og tilvokst terreng, mulig å oppsøke nedlagte renner, hjulstuer og gruver.
Nordre Vinoren med gruver på og omkring Åslandåsen (kartenes «Nord-Vinoren» er misvisende) er et mindre tilgjengelig gruvefelt, med store høydeforskjeller, men som kan nås på umerkede stier – også for spesielt interesserte.
- 1/2
Sextusveien mot Dronningkollen sørfra. - 2/2
Toppen av Dronningkollen 752 moh. Utsikt vestover mot Blefjell.
-
Kartutsnitt fra 1776 som viser gruvefeltet på Søndre Vinoren. Nede t.v. Lindbu gård, nede t.h. smeltehytta og Gamle Ravnås pukkverk, lenger opp langs Pukkverkselva Nye Ravnås pukkverk, Ravnås sag og dam (Tveitseterdammen). I det største gruvefeltet, langs det såkalte Juliane Marie og Louise gruve fahlbånd, ses fra venstre Juliane-gruvene, Sparkop dam, vardammen ved Christianus Sextus gruve, gruvene på Dronningkollen, Louise dam og Prinsesse Louise med nabogruver. (J.G. Madelung, Norsk Bergverksmuseum KS II A VIII 49)
Sølvfunn og stordrift
Det første kjente sølvfunnet på Vinoren ble gjort i 1663 ved Lindbu skjerp, som ble nedlagt etter få år. En samtidig inskripsjon er et minne om funnet. Først i 1722 ble det gjort betydelige sølvfunn i Flesberg, ved Anna Sophie gruve.
På Dronningkollen kom bergverksdriften i gang etter funn i 1728 og 1729 av gruvene som ble navngitt etter kongeparet fra 1730, Christian 6. – Christianus Sextus – og Dronning Sophie Magdalene. Den sistnevnte og øverste gruva ga navn til kollen. Flere sølvforekomster ble i disse årene og senere funnet og satt i mer eller mindre lønnsom drift. Samlet gikk driften trolig med tap fram til hele Sølvverket ble bestemt nedlagt i 1805.
Det ble bygd flere pukkverk i området for foredling av sølvmalmen, og ei smeltehytte, som riktignok aldri kom i drift og ble revet i 1792, 30 år etter at den var bygd. Dammer og renner ble anlagt for vannforsyningen til i alt elleve gråsteinsmurte hjulstuer for vannhjulsdriften ved Søndre Vinorens gruver, pukkverk og smeltehytte, og én på Nordre Vinoren.
Vinoren er kalt «et Knutefjell i miniatyr». Men Dronningkollen omfattet et mye mindre areal, så det ble vanskelig å skaffe nok driftsvann til vannhjul, spesielt ved de høytliggende gruvene. I tillegg ble vann ledet fra Nipetofjell i vest via en trykkvannsledning over Røyrlinemyra – et krevende prosjekt for sin tid. Mange hestegjøpler ble drevet for steinheising og vannlensing.
I de bratte åssidene lå det fra naturens side godt til rette for å drive inn stoller for å drenere gruvene. Det er i alt registrert 37 kortere og lengre stoller med en samlet lengde på ca. 9 km i begge Vinoren-feltene.
Da Kongsberg Sølvverk sto på sitt høyeste omkring 1770, var over 700 av verkets omkring 4000 arbeidere sysselsatt ved gruver, skjerp og pukkverk i Flesberg, hvor verket hadde reist 110 bygninger. Det er gjennom ca. 200 driftsår nedlagt omkring 35 000 årsverk i bergverksdriften i bygda, mer enn for eksempel ved Modum Blåfarveverk.
Mange arbeidere bodde på plasser i bygdas sørlige del og drev jordbruk på si. Andre var ukependlere fra Kongsberg og fikk utbetalt «veipenger». Arbeidsuka varte fra mandag middag til torsdag ettermiddag. Planer om en liten bergstad ved Ravnås smeltehytte ble ikke realisert.
I tillegg til alle arbeiderne, var bøndene i bygda engasjert med skogsarbeid, kullbrenning, kjøring og leveranser til verksanleggene her og ved Kongsberg, dels som betalt pliktarbeid, dels frivillig på ulike kontrakter. Flesberg var den bygda ved bergstaden med de høyeste kjøreinntektene per gårdsbruk. Men også mange bønder fra Eiker var sysselsatt med driving av hestegjøpler her og andre steder.
Statlig og privat drift på 1800- og 1900-tallet
Juliane Marie gruve ble holdt i statlig drift til 1817, etter at Sølvverket var offisielt nedlagt i 1805. Selvstendige «frisjeidere» arbeidet med å finne gjenliggende sølverts i berghalder på Vinoren og andre steder, og leverte til pukkverk som var i drift til 1830-årene.
Bergverksdrift i privat regi fant sted her 1857–1921 etter at statens enerett på sølv var opphevet av Stortinget i noen distrikter. Sølvverket tok opp prøvedrift i Flesberg i 1926, først på Nordre Vinoren, dernest i Anna Sophie gruve, fra 1941 på Søndre Vinoren. Norske Løve gruve viste seg rik på sølv og ble drevet fram til 1956, som Sølvverkets siste gruve. Etter en ny bergverkslov, har private fra 1970-tallet av tatt ut bergrettigheter og drevet småskala uttak av sølverts for salg til samlere.
- 1/18
Funksjonærboliger ved Hakkelberg ved Vinorenveien, bygd av det tyskeide A/S Trollerud Sølvverk 1911–1912. Det nærmeste huset har brent ned etter at bildet ble tatt i 1992. - 2/18
Tveitseterdammen (1758–1759) med sine store gråsteinsmurer ligger ved Vinorenveien. - 3/18
Renneutløpet – fotstykket – til Nye Ravnås pukkverk. - 4/18
Nye Ravnås pukkverk (1760) ligger ved Vinorenveien. - 5/18
Louise dam og renna mot hjulstuene, bygd 1766–1768. - 6/18
Liten «vardam» ved Christianus Sextus gruve, sett ovenfra berghalden. - 7/18
Ved Kronprins Frederik i Norge gruve er det en høy mur for hestegjøpelen. Gruvenavnet kommer av at den ble funnet under Norges-besøket til den regjerende Kronprins Frederik – senere kong Frederik 6. – i 1788. Gruva ligger like nord for Louise dam. - 8/18
Norske Løve kunsthjulstue, bygd på 1780-tallet. - 9/18
Renne mellom Norske Løve og Christianus Sextus gruver. - 10/18
Vannutløpet av kunsthjulstua ved Christianus Sextus gruve (1740-tallet) går gjennom en sprengt skjæring. - 11/18
Norske Løve gruves berghald, utsikt vestover mot Blefjell. - 12/18
Et av Lindbu-skjerpene ved Nordre Valders, Vinorens første sølvfunn i 1663 av overstiger Erich Hackner. På kollen bak er en samtidig inskripsjon innhogd i berget. - 13/18
Utsikt fra Dronning Sophie Magdalene gruve (720 moh.) ned mot Svene pukkverk (200 moh.), anlagt i Flesbergs første betydelige sølvgruve, Anna Sophie gruve, funnet i 1722 av husmannen Tron Olson Trollerud. - 14/18
Norske Løve gruve, drevet 1775–1805 og i kortere perioder 1806–1956, er Vinorens dypeste, 415 m under dagoverflaten. - 15/18
Vertikalsnitt øst–vest gjennom Dronningkollen 1741 viser skjematisk framstilt sjaktene til (A) Christianus Sextus og (D) Dronning Sophie Magdalene gruver. Fra vestsiden er det allerede drevet en dagstoll gjennom til den sistnevnte, mens to er påbegynt: Mellomstollen og Hovedstollen, den siste planlagt og senere gjennomdrevet 860 m til Christianus Sextus. Ingen stoller er inntegnet fra vest, men det er drevet to stoller til gruva herifra også. (Riksarkivet KS II D V 1, A. Ziener) - 16/18
Lokstallen ved Clausstollen sto ennå i 1970-årene, da bildet ble tatt, men er nå borte. Clausstollen ble drevet med bormaskiner av det tyskeide Trollerud Sølvverk A/S 1912–1918 og er 2,1 km lang. Den ligger ca. 165 m lavere enn Hovedstollen og når gruvene i omkring 300 meters dybde. Stollen har vært hovedatkomst for Sølvverkets drift 1941–1956 og for senere privat småskaladrift etter sølvstuffer. - 17/18
Nedre dagstoll ved Christianus Sextus gruve. - 18/18
Øvre dagstoll ved Christianus Sextus gruve, til Bergarbeiderdriften.
Kilder:
I bergmannens fotspor til Vinoren (brosjyre Flesberg kommune og Norsk Bergverksmuseum 1994); M.T. Brünnich: Beretning om Nummedals Gruber, tilrettelagt av O.A. Helleberg, Bergverksmuseet Skrift nr. 4, Kongsberg 1988; Norsk Bergverksmuseum: Rapporter, registreringer, kart, kildenotater; https://ut.no/turforslag/1114346/dronningkollen-vandretur-i-slvverkshistorien