Museumshistorie

I Sølvgruvene  tar vi med oss publikum inn i fjellet og på Museet i Smeltehytta formidles Kongsberg historien gjennom kulturhistoriske gjenstander og mineralsamlingen med det unike trådsølvet. Museet arrangerer også byvandringer, samt guidede turer i Gruveåsen og på Haus Sachsen, et bevart gruvesamfunn fra 1800-tallet. I museets nyeste tilskudd, Geolaben, driver vi med undervisning og moderne formidling av naturvitenskap og teknologi til unge mennesker. Her arrangeres lærerike aktiviteter for hele familien, med håndverksaktiviteter, lærerike spill, lek og labaktiviteter. 

 Vi forvalter det nasjonale kulturminnet Kongsberg Sølvverk med bygninger og samlinger, Norges Banks myntverkssamling, Kongsberg industrihistoriske samling og Kongsberg skimuseum. I tillegg har museet nasjonale oppgaver knyttet til bergverkshistorien. Våre samlinger, utstillinger og lokasjoner tilknyttet Sølvverkets historie, mynt- og medaljeproduksjon, skihistorie og nyere industrihistorie tematiserer Kongsbergs historie som også flettes inn i større nasjonale og internasjonale fortellinger.

18. oktober 1623 ble et nytt sølvverk grunnlagt i Sandsvær av stattholder Jens Juel, etter et lovende sølvfunn gjort av de to gjeterbarna Helga Verp og Jacob Grosvold samme sommer. Kong Christian 4. fikk de gode nyhetene i november 1623 og grunnla bergstaden Kongsberg 2. mai 1624. Kongsberg var datidas innvandrerby, med betydelig innvandring av tyske bergmenn og funksjonærer. 

Med tiden skulle Sølvverket bli Norges største bedrift med 4075 ansatte i 1770. Bergstaden var landets nest største by samme år, etter Bergen. Både Norges største barokkirke og Norges eldste sivile høyere utdanningsinstitusjon, Bergseminaret, ble bygget på Kongsberg i denne storhetstiden. Da det siste sølvet av i alt 1350 tonn edelt metall ble smeltet i 1958, var det slutten på 335 år med bergverksdrift på Kongsberg. Sølvverket er det største bergverket i Norge gjennom tidene med ca. 300 000 nedlagte årsverk og la på mange måter grunnlaget for dagens high-tech-industri i sølvbyen.  

Etter 335 år med gruvedrift står kulturmiljøet etter Kongsberg Sølvverk igjen med daganlegg i Gruveåsen og sentrum. I og rundt museet i sentrum kan man se smeltehytte, slighus, en bergmannsbolig, et laboratorium, et vekthus og mer. I Gruveåsen kan man den dag i dag se rester av flere titalls hjulstuer (som rommet vannhjul), kilometervis med vannrenner, berghalder (steintipper) og omtrent 1000 dagåpninger av gruver, skjerp og stoller. I Gruveåsen ligger det også et bevart gruvesamfunn fra 1800-tallet, kalt Haus Sachsen. 

 

 

Norsk Bergverksmuseum regner sin opprinnelse til en kongelig resolusjon av 15. mars 1841, som innvilger opprettelse av en mineralssamling og en boksamling ved Kongsberg Sølvverk. Verdens største samling av trådsølv, som vises fram på museet i dag, er et resultat av denne resolusjonen. I 1938 tok stiger (arbeidsleder) i Kongens gruve, Bjarne Sanness, initiativ til å etablere et sølvverksmuseum. Utstillinger ble bygd opp i den nedlagte smeltehytta med basis i de gamle samlingene av sølvstuffer og gjenstander, supplert med nyinnsamlete gjenstander fra gruver og verksteder. Muntlig kunnskap ble samlet inn og nedskrevet. Arbeidet ble forsinket pga. andre verdenskrig og okkupasjon, men Sølvverksmuseet åpnet endelig for publikum 4. august 1945.

 

 

Den Kongelige Mynt har hatt utstilling i museet siden 1948. Kongsberg skimuseum åpnet for publikum i 1987, og utstillingen om Kongsberg Våpenfabrikk i år 2000. Museet overtok forvaltningsansvar for Norges Banks myntverkssamling i 2003.

Kilder: Bjørn Ivar Berg, "Norsk Bergverksmuseums historie" i Kongsberg og Sandvær Historielag 25 år.