Hopp til hovedinnhold

Turmål

Kongsberg er omsluttet av flott natur, og Gruveåsen er full av spennende kulturminner som er flotte turdestinasjoner. Vi på Bergverksmuseet vil derfor presentere ulike «turmål» som inspirasjon til å komme seg ut, oppdage nye steder og lære litt om dem på veien.

  • Bilde av Kronprins Frederiks stoll

    Kronprins Frederiks stoll

    Kronprins Frederiks stoll, som går inn i fjellet like under Fredheim Helsesenter (eller Astmahjemmet som vi gamle Kongsberg-folk fortsatt kaller det), er et godt utgangspunkt for vandreturer opp Justisdalen til Kongensgruvehaugen og videre til Sachsen. Her begynner også Bergmannsstien til Kongsberg. Frederiksstoll var Sølvverkets hovedferdselsåre det meste av 1800-tallet, inntil anleggene ved Christian 7. stoll i Saggrenda var ferdige. Her sto det et stort bygningskompleks.

  • Bilde av Kampenhaug, Linnertdammen og Kronprinsens gruve

    Kampenhaug, Linnertdammen og Kronprinsens gruve

    Kampenhaugveien går fra Funkelia til Jondalen og passerer bergverksminner langs nordre deler av gruvefeltene Underberget og Overberget. Skogsveien, som er stengt med bom, passer for gang- og sykkelturer (noe grov grus). Den foreslåtte ruta kan varieres med avstikkere, for eksempel til fots fra Kronprinsens gruve opp stien forbi Siebenbrüder gruve til Sachsen med retur til Funkelia via Telefonløypa eller Ollebakkene. Ruta kan sykles til Jondalen med retur til Kongsberg langs riksveien.

  • Bilde av Dronningkollen og Vinoren gruver

    Dronningkollen og Vinoren gruver

    Dronningkollen er toppen av gruveåsen på Søndre Vinoren, Sølvverkets største gruvefelt utenom hovedfeltet ved Kongsberg. Også på Nordre Vinoren var det sølvgruver. Vinoren ligger vest for Numedalslågen i Svene, i Flesberg kommune, mens den første gruva av betydning i Flesberg, Anna Sophie gruve, ligger på østsiden. Dronningkollen nås lettest fra rv. 40 via Vinorenveien 8 km fra Øygarden (skiltet avkjøring «Vinoren Sølvgruver», bomvei 50 kr kontantkasse). Dronningkollen kan også nås sørfra via Lindbuveien fra Belgen (bomvei 40 kr kontant eller vipps). Den sistnevnte er sperret ved Bråtan, og gir en noe lenger tur. Derifra er det også mulig å gå på østsiden av Dronningkollen via Glück Auf gruver nordover forbi de store stollene og Ravnås gruve til Vinorenveien ved bommen.

  • Bilde av Knutehåvet og Jonsknutskjerpene

    Knutehåvet og Jonsknutskjerpene

    Knutehåvet gruver og skjerp ved Jonsknuten ligger i åsen ovenfor Henschensetra, sør for Jonsknuten. De gikk på 1700-tallet under fellesnavnet Skjerpene ved Jonsknuten, og ble gitt nummer opp til Nr. 19. Det er registrert omkring 50 gruver og skjerp beliggende mellom ca. 520 og 730 moh. Gruver, berghalder og andre kulturminner ved Knutehåvet danner et fint kulturlandskap. Knutehåvet er først og fremst et kulturminne etter Sølvverkets stordrift på 1700-tallet, og har dessuten innslag fra 1900-tallets undersøkelsesdrift. Gruvene her og ved Helgevannet bidro til verksdriftens kulminasjon omkring 1770 og til den etterfølgende nedgangen på grunn av sviktende sølvføring.

  • Bilde av Helgevannsgruvene, pukkverk og dam

    Helgevannsgruvene, pukkverk og dam

    Helgevannsgruvene er de vestligste sølvgruvene ved Kongsberg, og ligger oppe i åsen over Helgevannet, mot Jonsknuten, mellom ca. 550 og 650 moh. Her er det store berghalder og utsikt mot Telemark og Blefjell. Helgevannet og gruvene nås med blåmerket sti fra Statskogs hytte Brånabekk, ved veien som tar av fra E134 mot Hengsvann N like før Meheia. Etter en drøy kilometer deler stien seg. Stien til høyre går mot gruvene, mens stien til venstre fører forbi pukkverket opp til Helgevannet. Åsen der gruvene ligger, har etter en av de største gruvene fått navnet «Nr. 8-åsen». Stien forbi gruvene går videre til Knutehytta. Til Helgevannet fører også blåmerket sti nordfra Selsli. Den kan nås fra veien mot Hengsvann N inn i det militære skytefeltet (øvelser varsles ved innkjøringen).

  • Bilde av Justisdalen og Justis-gruvene

    Justisdalen og Justis-gruvene

    Turen opp Justisdalen fra Saggrenda til Kongensgruvehaugen går langs en fin, gammel kjerrevei og sti inn i hjertet av det fredete kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk. På toppen er det fin utsikt sørover mot Sandsvær og vestover mot Meheia-traktene. Fra Kongens gruve går gamle gruveveier nordover til Sachsen og vestover til Korset, og derifra ned igjen mot byen langs Korsveien forbi Samuel gruve. Veien opp Justisdalen var den vanlige atkomsten fra Saggrenda til Gottes Hülfe in der Noth og Haus Sachsen gruver inntil Sølvverket bygde den nåværende bilveien til Sachsen 1876–1881.

  • Bilde av Bergverksdrift ved Kjennerudvann

    Bergverksdrift ved Kjennerudvann

    Kjennerudvannet, som ligger langs veien innover mot Lurdalen, er en populær plass for bading, grilling og spaserturer. Tar man en tur rundt vannet, ser man flere steder spor etter tidligere tiders gruvedrift.

  • Bilde av Kisgruvefeltet

    Kisgruvefeltet

    Hvis du kjører eller går innover Kisgruveveien fra Saggrenda så kommer du til området Kisgruvefeltet. Her finner du omtrent 15 små gruver og skjerp som ligger på rekke og rad sørover fra parkeringsplassen.

  • Bilde av Skarragruvene

    Skarragruvene

    Skarragruvene nås enten fra Lurdalen via en sidevei til Svarttjern, eller fra Ormåsen via Jungerveien til Kolbergsetra. Fra Svarttjern er det 15 minutter på sti til elva Dørja, som krysses på bru ved pukkverket. Der er det informasjonstavle, og godt merkede kulturstier fører forbi gruver og andre kulturminner. Fra nordsiden er det 10 minutter på sti fra Kolbergsetra til Soluret.

  • Bilde av Korset, Frokoststeinen og Kongens gruve pukkverk

    Korset, Frokoststeinen og Kongens gruve pukkverk

    «Korset» er et kjent sted i Gruveåsen ved Korsveien fra Funkelia til Sachsen. Fra Korset er det flott utsikt over byen. Etter tradisjonen rastet kong Christian Kvart her under sitt besøk våren 1624, etter å ha besett sin nye sølvgruve. Sagnet vil ha det til at kongen under lunsjen her utpekte beliggenheten for bergstaden han ville ha bygget: «Der skal byen ligge!». Det vi vet, er at han i brev fra Akershus 2. mai 1624 bestemte at byen skulle hete «Konningsberg». I dag dominerer minnesmerket satt opp i 1960, men like nedenfor finnes et kulturminne fra Sølvverkets første år, «Frokoststeinen».

  • Bilde av Kronene og løkkene i Håvet

    Kronene og løkkene i Håvet

    Kronene i Håvet er et symbol for Kongsberg. Inskripsjonen med de kongelige monogrammene innhogd i fjellveggen like over byen symboliserer den nære koblingen mellom Sølvverket, bergstaden og kongene, framfor alt de eneveldige danske kongene. Kronene er et kulturminne knyttet til kongebesøkene, som med sin overdådighet sto i sterk kontrast til bergmennenes enkle dagligliv.

  • Bilde av Fredrik IV´s gruver i Bævergrenda

    Fredrik IV´s gruver i Bævergrenda

    Parkerer du i krysset inn til Spitegrenda i Bævergrenda og går en kilometer innover langs veien, så kommer du til flere inngjerdete gruver, berghalder og en stor betongruin. Dette er spor etter gruvedrift etter sølv som startet i 1720 og som med til dels lange avbrudd endelig ble lagt ned i 1913. Fortsetter du forbi veibommen og oppover Bæveråsen langs den ganske bratte og svingete skogsbilveien, kommer du etter knappe 1,5 kilometer til en snuplass på toppen. Omtrent hundre meter videre langs sti fra snuplassen er det lagt til rette med en liten rasteplass hvor du blir belønnet med en flott utsikt mot byen og Skrimfjella. Like før snuplassen går det en sti opp til høyre som leder deg opp til Brennsetra og veien videre til Skjenåsnatten nordover eller sørover mot Langevannstoppen og Sulusåsen. Det er bare muligheter her!

  • Bilde av Samuel gruve – «Korsberget»

    Samuel gruve – «Korsberget»

    Det var den legendariske skjerperen Samuel Loss som påviste sølvforekomsten 14. oktober 1630, omtrent fire dager før han døde, ifølge berghauptmann J.F. Nortmanns trykte beretning om Sølvverket fra 1631. Nortmann oppgir riktignok ikke gruvenavnet, som ble gitt etter at han returnerte til Tyskland, men beskriver beliggenheten utvetydig. Gruva kan identifiseres som en ny gang ført i regnskapene fra november 1630.

.