Kronene og løkkene i Håvet

Kronene i Håvet er et symbol for Kongsberg. Inskripsjonen med de kongelige monogrammene innhogd i fjellveggen like over byen symboliserer den nære koblingen mellom Sølvverket, bergstaden og kongene, framfor alt de eneveldige danske kongene. Kronene er et kulturminne knyttet til kongebesøkene, som med sin overdådighet sto i sterk kontrast til bergmennenes enkle dagligliv.

Håvet ligger like utenfor byen, på toppen av en bratt bakke som har gitt stedet sitt navn, i et område med godt bevarte løkker og steingjerder. Håvet er et mål for lettere vandreturer og utgangspunkt for stier på Storåsen. Fra Håvet er det fin utsikt over byen. Håvet kan nås både fra bysiden og – med en slakere atkomst – fra P-plass i Funkelia via Persløkka på den andre siden.

I Kongsberg-sangen heter det: «Alt for Norge! Alt for Norge! Vi har lovet det ved Kronene i Håvet.» Slik ville dikteren, hyttemester Ragnvald Støren, forene folkets nasjonale forpliktelse i ordene til kong Haakons valgspråk med Kronenes uttrykk for bergstadens sterke bånd til kongehuset – selv om bare én av de ni kongene som den gang var representert der, var konge over et fritt og selvstendig Norge.

Verset lyder: «Her hvor vildsom Ørk har været / Og sig grumme Dyr har næret / Nu et Guds Skatkammer findes / Hvor den ædle Sølverts vindes / Norge derved staaer i Blomster / Kongen ogsaa har Indkomster / Sex af Konger har erfaret / Hvilken Skat her er bevaret».

Fra journalen over kong Christian 6.s og dronning Sophie Amalies reise til Norge i 1733, utgitt i 1745. Vi merker oss flere ting: 1) navnet Skjeggetrengslet (det er dokumentert allerede i 1704), 2) teksten «Ved GUds Naade er dette funden det Aar 1623» som ikke finnes i dag, 3) bare kongens – ikke dronningens – monogram er gjengitt (men regnskapene forteller at begge ble innhogd samtidig), og 4) det opprinnelige verset med «Fire Konger har erfaret» (et par andre språklige avvik fra det eksisterende verset kan leseren finne selv).

Veien opp Håvet er innfallsporten til den best bevarte delen av det gamle løkkelandskapet som omkranset byen. Løkkene er små enger og jordstykker som ble ryddet av bergmennene på 1600- og 1700-tallet for å sørge for et tilskudd til husholdningenes kosthold. Flere bergmannsfamilier holdt ku som ga melk til barna. Mange løkker gikk med tiden over i mer velstående innbyggeres eie, og noen ble brukt som lysteiendommer.

Løkkene var inngjerdet med steingjerder, som det fortsatt er bevart mange av både i Håvet og andre steder rundt byen. Doble steingjerder kaltes fegater, det var der husdyrene ble drevet fra sine fjøs ved bergmannsboligene i byen ut til løkkene. I nyere tid er mange løkker og steingjerder blitt nedbygd av boligområder og andre anlegg, og det har vært strid om bevaring av løkkelandskapet. Svært få av løkkene er fortsatt i bruk til jordbruksformål.

Naturen, estetiske hensyn og kulturminnehensyn vil en gang sette en grense for mange flere konge- og dronningkroner som bør hogges inn i Håvet. Strengt tatt kan ikke framtidas monarker «erfare» skatter fra fjellet gjennom Sølvverkets drift, som stanset i 1958 – hvis vi ser bort fra Bergverksmuseets flotte samling av sølvstuffer, som fortsatt kan «erfares». Kanskje det er på tide å avslutte innhoggingen for godt, og først og fremst anse Kronene som et kulturminne fra sølvverkstiden? Kronene i Håvet er ikke fredet, og eies av Kongsberg kommune.

Brosjyre Kulturminnestier: Håvet og Kruttmølledalen og Storåsen (Kulturminneåret 2009)

Jonas Kierulf: Journal og Beskrivelse over Hans Kongl. Mayest. Kong Christian den VI. til Dannemark og Norge &c. &c. og Dronning Sophia Magdalena med Frue Moder Margrevinde Sophia Christiana Deres foretagende Reise til Kongeriget Norge Aar 1733, København 1745

Statsarkivet i Kongsberg, Kongsberg Sølvverk regnskaper 1704 og 1733