-
Guds lam med glorie og triumffane (snl.no).
Påskelammet forbinder vi gjerne med påskens tradisjonelle lammesteik. I Tyskland baker de påskelamkaker. Men begrepet har også symbolsk mening – og har gitt navn til ei gruve i Fyresdal. Lammet er symbol for påskefesten, og for Guds lam – Agnus Dei – og dermed for Jesus Kristus som det fullkomne syndoffer.
Lammet har fra oldtiden vært et vanlig offerdyr, ikke minst i jødedommen. Kristendommen tok opp lammet som symbol for Kristus, som gjennom død og oppstandelse tok på seg menneskenes synder, slik det i Johannes-evangeliet framstilles med Johannes døperens ord: «Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh. 1, 29)
Gruvedrift på sølvholdig kobbermalm i Fyresdal foregikk i årene 1541–1549 i regi av kong Christian 3.. Ei av gruvene ble kalt Påskelammet, på tysk «Osterlamm» – det var tyske bergmenn som sto for driften. Det ble tatt opp mange små skjerp i området som i dag kalles Fjellgardene, som ligger på heia nord i Fyresdal, over mot Setesdal. Norsk Bergverksmuseum hadde i 1990-årene feltarbeid i området og gjorde mange gjenstandsfunn, som i dag er utstilt i museets avdeling «Renessansebergverk».
- 1/2
Påskelammet (Osterlamm) gruve er nevnt i en regnskapsoversikt for 3. kvartal 1541, den første skjerpesommeren i Moisesberg. Her ført etter Nattergalen (Nachtigall): «Osterlamb sampt der ober negsten mass». (Riksarkivet) - 2/2
Fjellgardane i Fyresdal, utsikt vestover fra Mosnap mot Moisesberg gruvefelt og Øysteinsfjell t.v. Grusen gruve – den antatte Påskelammet gruve – ligger i nedkant av Øysteinsfjell, på nordsiden, 800 m.o.h. Smeltehytta lå nede i dalen, omtrent midt i bildet, under Aslestad gård. B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum
Gruvedrift på sølvholdig kobbermalm i Fyresdal foregikk i årene 1541–1549 i regi av kong Christian 3.. Ei av gruvene ble kalt Påskelammet, på tysk «Osterlamm» – det var tyske bergmenn som sto for driften. Det ble tatt opp mange små skjerp i området som i dag kalles Fjellgardene, som ligger på heia nord i Fyresdal, over mot Setesdal. Norsk Bergverksmuseum hadde i 1990-årene feltarbeid i området og gjorde mange gjenstandsfunn, som i dag er utstilt i museets avdeling «Renessansebergverk».
- 1/2
Fra Norsk Bergverksmuseums feltarbeid i 1996, her på berghalden ved Grusen gruve, fjellgarden Slystøyl i bakgrunnen. B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum - 2/2
Malmstykke fra Grusen gruve. Inneholder blant annet det kobberrike mineralet bornitt, og er farget grønt og blått av sekundære kobbermineraler. B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum
Bergmennene som drev bergverket kalt «Moisesberg» i Fyresdal, kom fra kurfyrstedømmet Sachsen, som i store trekk tilsvarte den nåværende tyske delstaten med samme navn. De tok med seg tysk bergmannskultur og navnetradisjoner til Norge. Gruvenavnet Osterlamm finnes i Sachsen ved Dippoldiswalde og Schwarzenberg, det siste stedet nevnt i 1543, samtidig med bergverket i Fyresdal. Gruvenavnet er også kjent fra gruvedistriktet Harz.
- 1/1
Produksjonsoversikt for Moisesberg 1544, der «Osterlamp» figurerer omtrent midt på lista. (Riksarkivet, foto: B.I.B.) B.I Berg/Norsk Bergverksmuseum
-
Den rasfarlige inngangen til Grusen gruve, som går skrått nedover i fjellet (foto 1989). B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum
Påskelammet gruve opptrer i flere regnskaper og andre bevarte dokumenter fra 1540-årenes Moisesberg. Den figurer i en produksjonsoversikt som den gruva som ga mest kobber – og sølv. Men ingen av gruvene var lønnsomme, og de ble raskt fattige på malm. Kongen stanset derfor driften i 1549, både i Fyresdal og i Seljord. I Sandsvær hadde han fire år tidligere nedlagt «Samsonberg» med den sølvholdige blyglansgruva ved Labrofossen, «Sterke Samson».
En av de to litt større gruvene i Moisesberg er Grusen gruve. Vi mener å ha identifisert den som 1540-årenes Påskelammet gruve. Bakgrunnen er at det få år etter at gruvefeltet ble åpnet i 1541, bare var drift i to av de mange skjerpene og smågruvene på Moisesberg, nemlig i St. Mattes og Påskelammet. St. Mattes har vi identisert som dagens Moberg gruve, og da er trolig den andre litt større gruva i området, Grusen, identisk med «Osterlamm». Det har senere vært litt forsøksdrift der på 1700-tallet. Gruva ligger i ei fjellskogsli, ca. 800 m.o.h.
Gruveåpningen har overhengende, løse steinblokker, og selve gruva er vannfylt og utilgjengelig, men det er fin utsikt fra berghalden. Mer besøksvennlig er kulturstien som nylig er etablert fra parkering innenfor Aslestad gård, 15 km fra veikryss (skiltet) ved Veum på fv 335 mellom Krossli og Fyresdal sentrum.
- 1/2
B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum - 2/2
Kilder:
B.I. Berg: Moisesberg i Fyresdal 1541–1549, Novus forlag og Norsk Bergverksmuseum, Oslo 2006
Moisesberg – kulturminneløype (brosjyre Fyresdal kommune, Norsk Bergverksmuseum og Telemark fylkeskommune 2016)
https://cms.vivat.de/themenwelten/jahreskreis/ostern/osterlamm-bedeutung-brauchtum.html