- 1/1
«Korset» er et kjent sted i Gruveåsen ved Korsveien fra Funkelia til Sachsen. Fra Korset er det flott utsikt over byen. Etter tradisjonen rastet kong Christian Kvart her under sitt besøk våren 1624, etter å ha besett sin nye sølvgruve. Sagnet vil ha det til at kongen under lunsjen her utpekte beliggenheten for bergstaden han ville ha bygget: «Der skal byen ligge!». Det vi vet, er at han i brev fra Akershus 2. mai 1624 bestemte at byen skulle hete «Konningsberg». I dag dominerer minnesmerket satt opp i 1960, men like nedenfor finnes et kulturminne fra Sølvverkets første år, «Frokoststeinen».
I regnskapet fra 1624 er det oppført navn, stilling og lønn på fire av Sølvverkets første sjefer: Bergmester og proberer Tobias Kupfer, gesvorner Jacob Daube og de to stigerne Hans Müller (her: «Hanns Möeller») og Andreas Zörner, «Annders Zerner». Stigerne hadde 12 riksdaler kurant i månedslønn. Den sistnevnte hadde ledet en av de første gruppene av bergmenn som innvandret fra Sachsen, lenger sørøst i Tyskland enn Harz.
I gamle dager gikk bergmennene til Kongens gruve via det som i dag kalles Gamle Korsvei. Området ved Korset domineres av et annet kulturminne: Kongens gruves pukkverk (1760–1836). I pukkverket ble fattig sølvmalm knust og konsentrert ved utvasking. Store hauger uholdig, fin sand, kalt «after», er tømt på nedsiden av de gjenstående murene etter pukkverket, med rester etter to hjulstuer (-01) og (-04) for vannhjulene som drev knuseverk. Driftsvann ble tilført gjennom vannrenner fra Kongens gruve-området sørfra (317) og fra de to små Haredød-dammene (218, 219) via en bekk og ei kort renne (283-23). Vannet gikk videre til vannhjul for maskiner ved gruvene på Underberget.
- 1/1
Hjulstua (t.h.) og grunnmuren for Kongens gruves pukkverk ved Korset, med utsikt over alpinløypa Turisten og Kongsberg.
Østre Haredød dam