- 1/1
Hvelving i Kronprinsens gruves kunsthjulstue.
Kampenhaugveien går fra Funkelia til Jondalen og passerer bergverksminner langs nordre deler av gruvefeltene Underberget og Overberget. Skogsveien, som er stengt med bom, passer for gang- og sykkelturer (noe grov grus).
Den foreslåtte ruta kan varieres med avstikkere, for eksempel til fots fra Kronprinsens gruve opp stien forbi Siebenbrüder gruve til Sachsen med retur til Funkelia via Telefonløypa eller Ollebakkene. Ruta kan sykles til Jondalen med retur til Kongsberg langs riksveien.
- 1/1
-
Utsnitt av kart fra 1746 som viser området Funkelia–Storåsen med pukkverkene langs Pukkverkselva og turstrekningen forbi borhjulet («Bohr-Rad») ved Hannibal gamle hjulstue, Underbergstollen («Haupt Stoln») med sine tre lichtloch, Underbergets gruver fra Samuel til Juels («Julius Grube»). Nede t.h. kruttmølla («Pulver Mühle») og kvikkmølla, et privat anlegg for amalgamasjon med kvikksølv av sølv fra avgangshauger. (P.F. von Langen, Norsk Bergverksmuseum KS II A VIII 28)
Turen begynner ved parkering innerst i Funkelia (1). Herfra er det mulig å gå både veien og lysløypa til krysset ved Juels gruve (4). Langs veien er det like etter bommen utsikt østover mot dalen med Pukkverkselva (2), som lenger ned skifter navn til Sellikbekken. Her er det rester etter de to Herzog Ulrich-pukkverkene og ovenfor dem flere steinbrudd, der det er brutt stein til byggeformål i byen.
- 1/1
Den nederste av tre hjulstuer ved Hannibal pukkverk (3) var opprinnelig bygd i 1686 for å drive pumpene i Hannibal gruve, som erstatning for ei hjulstue lenger ned. Pukkverket var i drift til 1830-årene.
-
Underbergstollens 3. lichtloch er et uanselig gruvehull, men var del av et stort stollprosjekt fra 1720-årene.
Etter ei lang slette der steingjerder fra ei av de øverste løkkene er synlig, skjærer veien og lysløypa seg opp en bakke til Hannibal pukkverk (3) gjennom «afterhaugen» (tipphaugen av utvasket sand). Her er det tre hjulstuemurer. Den ene ble opprinnelig bygd til vannkunsten, pumpemaskinen, ved Hannibal gruve. Den erstattet et anlegg fra 1661–1662 med Sølvverkets lengste stangfelt, 612 m, for overføring av kraft fra vannhjulet til pumpene i gruva. En av disse hjulstuene ble på 1700-tallet innrettet til en vannhjulsdrevet bormaskin for utboring av pumperør.
-
Juels gruves dobbelte kunsthjulstue, bygd ca. 1720 (4). De to vannhjulene fikk driftsvann fra hver sin rennestrekning, sørfra og nordfra.
Inntil veien ovenfor pukkverket ligger Underbergstollens 3. lichtloch, den siste av tre røyksjakter for utlufting fra fyrsettingen under driften av Underbergstollen på den 1,4 km lange strekningen fra dagåpningen til Blygangen gruve, fullført i 1756.
-
En inskripsjon ved Charlotta Amalia gruve nevner funnet i 1697 og finneren Petter Hackner. (Foto: Henning Tønsberg ca. 1930)
Under Juels gruve ligger ei stor hjulstue for to vannhjul (4), vannkunsten til Juels gruve. Opp en liten bakke tar Kampenhaugveien av mot høyre, mens Korsveien svinger mot venstre sørover langs midtre og søndre del av Underberget og videre opp mot Korset til Overberget.
Et stykke videre krysser lysløypa veien og passerer Segen Gottes gruve (5), Sølvverkets dypeste gruve i eldre tid, 550 m. Veien videre går imellom noen av de nordlige gruvene på Underberget, og svinger ved Charlotta Amalia gruve (6).
Herfra kan en sti følges nordover til den tidligere plassen Kampenhaug (7) som har gitt veien navn. Plassen ble fra omkring 1860 bebodd av gruvearbeideren Anders O. Stordalen (1817–1895) med familie, opptil åtte personer, vanligvis én hest, 3–6 kuer og 2–4 sauer, og det ble dyrket litt bygg, poteter og gras. Siste beboer var sønnen Anton J. Stordalen som var vognmann og også hadde losji i byen. Han holdt to hester her og utvandret til Amerika i 1905.
Kampenhaug ble kjøpt av Sølvverket i 1925, da det pågikk undersøkelser i de nordlige gruvene på Underberget, som har dagåpninger like ved. Den nordligste gruva som er løst av Underbergstollen, Louisa Augusta, ble gjennomslått fra stollen et par år etter. Sølvverket leide bort slåtten for 15 kroner i året og istandsatte noen bygninger, men rev fjøs og hestestall i 1931. I dag er det bare tufter igjen av bebyggelsen, samt et solur innhogd i fjellet.
- 1/2
- 2/2
- 1/1
Solur på Kampenhaug.
Fra (6) videre langs veien mot Kunstbekken der lysløypa krysses igjen (hvilebenk). (I dette området er veien dekket med grov grus som gir noe risting på sykkelen.) I et veikryss (8) tas en avstikker t.v. inn til der veien stopper ved Kunstbekken (9). Her kan sykkelen parkeres mens man tar et par avstikkere til fots.
-
Linnertdammen (10) sett fra oppsiden.
Fra (9) gås stien nedover langs bekken til Linnertdammen (10), en høy, dobbelt steinmur som ble bygd for å samle vann til drift av vannhjul ved tre sjakter som ble drevet som «lichtloch», luftesjakter for den nordlige strekningen av Christian 7. stoll fra Jondalen. Dammuren passeres på nordsiden, med fin utsikt mot dammurens høyeste parti. Retur kan gås på sti på åsryggen gjennom hogstfelt. Linnertdammen har også blitt kalt Landseterdam og Kunstbekkdals dam.
- 1/1
Linnertdammen (1789) har en 12 m høy yttermur ned i slukten ved Kunstbekken, men reguleringshøyden er bare 5 m til utløpet – her har dugnadsfolket lagd en hvilebenk på tvers av utløpsrenna nordover. Dammen er et ekstremt eksempel på omfattende arbeidsinnsats for å demme opp en relativt liten vannmengde. Den inngikk i det store prosjektet med Christian 7. stoll som var Sølvverkets storsatsing i 1780-årene.
- 1/1
Etter to bekkekryssinger går stien opp til Kronprinsens gruve (11) mellom berghaldene.
-
Kronprinsens kunsthjulstue (1726) er godt bevart med en fin hvelving.
Tilbake til (9) krysses Kunstbekken langs sti opp bakken under berghaldene ved Kronprinsens gruve (11), over en sidebekk og opp mellom berghaldene til dagåpningene og to hjulstuer. Den fineste er den godt bevarte hjulstua for vannkunsten fra 1726, mens hjulstua for kjerraten, steinheisen, er fra 1731. Driftsvannet kom den lange veien fra Kongensdam på Knutefjell.
-
Kronprinsens gruve ble lenset for å forberede gjennomslaget med Christian 7. stoll. Lensingen skjedde via dette sideskjerpet i Kunstbekkdalen. Henning Tønsberg tok bildet under arbeidet i 1933 (Norsk Bergverksmuseum).
Kronprinsens gruve ble funnet i 1700 av Ole Trulsen og nedlagt i 1780. Gruva ble lenset for vann slik at Christian 7. stoll fra Saggrenda kunne slås gjennom til gruva i 1933. Stollen ble drevet 233 m videre før den i 1935 stanset for godt. Undersøkelser avdekket ingen rike sølvforekomster. Det var da 150 år siden det ble bestemt å drive stollen tvers gjennom fjellet fra Saggrenda til Jondalen. Det gjenstår fortsatt en strekning på ca. 1,5 km for å fullføre planen fra 1785.
-
Renna fra Linnertdammen gikk over i ei trerenne like over krysset ved IV. Lichtloch (8).
Tilbake til (9) følges veien tilbake til krysset ved (8). Like før krysset ses renna fra Linnertdammen der den gikk over i trerenne til hjulstua ved IV. Lichtloch, som drev heis og pumper i den sørligste røyksjakta for stollen fra Jondalen.
- 1/1
Hjulstue ved IV. Lichtloch (8). (Foto 2005, i dag tilgrodd.)
-
Renna til den sanerte hjulstua ved Svarte Torstein ses fra veien et stykke over gruva (13).
Lenger ned er neste røyksjakt, opprinnelig Frederik 5. gruve (12), også med hjulstue for heis og pumper. Ingen av disse to sjaktene ble gjennomslått med stollen, som stanset ved Svarte Torstein gruve (14).
Kronprins Frederiks gruve (15) ligger ikke langs ruta, men avmerkes på kartet som en av de største på det nordlige Overberget. Christian 7. nordre stoll går fra Jondalselva inn til denne gruva før den fortsetter til Svarte Torstein. Gruva fikk sitt navn ved kongebesøket i 1733, da kong Frederik 4. og dronning Sophie Magdalena besøkte gruva, som inntil da hadde vært kalt Hyttebakk skjerp.
Hyttebakken(e) er et gammelt navn med ukjent bakgrunn på bakkene opp fra Jondalen og på en plass bebodd på 1800-tallet. Ruta følger Hyttebakkene nedover til Jondalen ved Dokka og Bromyr. Her, ved en foss i Jondalselva (16), hadde Sølvverket et hengsle for inntak av fløtningsved og tømmer, og ei sag og et pukkverk på nedsiden av fossen. Det er lite synlige rester etter disse anleggene.
- 1/1
Utsnitt av kartet fra 1746 som viser nordlige del av gruvefeltene Underberget og Overberget opp til Jondalen med hengsle, sag og pukkverk ved Bromyr. T.h. Bikjenn hengsle i Lågen, kullebunn og tjæreverk. (P.F. von Langen, Norsk Bergverksmuseum KS II A VIII 28)
- 1/1
Engsoleie og forglemmegei foran inngangen til Kronprinsens kunsthjulstue.
Kilder
Norsk Bergverksmuseum: Befaringsrapporter, årsberetninger, eiendomsfortegnelser, registreringer, kart og kildenotater. Digitalarkivet: Folketellinger og personsøk Anders O. og Anton J. Stordalen.