Skarragruvene

Koordinater (UTM 32): 6623215 N 541198 Ø (soluret)

Tekst og foto (når ikke annet er oppgitt): Bjørn Ivar Berg

Skarragruvene er det østligste sølvgruvefeltet ved Kongsberg, og ligger i Øvre Eiker kommune, mellom Lurdalen og Jungeren. (Det lille Humlebekkskjerpet ligger noe lenger øst, koord. 6627600 N 545490 Ø)

  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum

Tuft etter smie ved Smietjenn. Berghalder fra gruvene t.v.

Skarragruvene nås enten fra Lurdalen via en sidevei til Svarttjern, eller fra Ormåsen via Jungerveien til Kolbergsetra. Fra Svarttjern er det 15 minutter på sti til elva Dørja, som krysses på bru ved pukkverket. Der er det informasjonstavle, og godt merkede kulturstier fører forbi gruver og andre kulturminner. Fra nordsiden er det 10 minutter på sti fra Kolbergsetra til Soluret.

Sølvforekomsten som ble skjerp nr. 1 i Skarra-skogen, ble offisielt funnet i 1769 av Sølvverkets skjerper Ener Caspersen Kiemp. Lokale bergmenn hadde funnet noen anvisninger litt tidligere. Sølvverket igangsatte drift i 1770, men sølvføringen var liten og lønnsomheten dårlig, så gruvefeltet ble nedlagt i 1798. Opp mot 100 mann var i arbeid.

Senere har det flere ganger vært undersøkelser og prøvedrift av private, uten resultater av betydning. Det London-baserte aksjeselskapet «The Skara (Norwegian) SIlver Mining Company Ltd.» drev ut omkring fem kilo sølv 1862–1863. De siste aktivitetene foregikk like etter 1900.

 


  • Kart Skarragruvene (Foto/Photo)
    B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum

20 skjerp, mange bygninger og boplasser

Det ble funnet og tatt opp drift i 20 skjerp. Dypest med 116 m ble Nr. 14, også kalt Skara Ertzdyb gruve. Der ble det bygd et sjeidehus. Ved gruvene ble det bygd flere sakkerhus (oppholdshus for arbeidere og stigere), hestegjøpler, ei smie med kullhus, stall. fôrhus og et krutthus. Noen arbeidere kom fra Kongsberg og bodde i sakkerhusene i arbeidsuka, andre bodde på husmannsplasser i Lurdalen, og noen plasser ble ryddet i området.

  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    Henning Tønsberg

Soluret. Inskripsjon om finansminister Christian Ludvig von Stemanns besøk under en inspeksjonsreise til norske bergverk – hvis han var her (dagen synes å mangle, noen mener det står 4. juni). En tilsvarende inskripsjon, datert 19. juli 1783, finnes ved Skuterudgruvene på Modum, og en lignende i Christian 7. stoll på Kongsberg. (Foto: Henning Tønsberg ca. 1930, Norsk Bergverksmuseum)

  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    Henning Tønsberg

Skjerperen Ener Caspersen Kiemps inskripsjon om funnet, med datoen 16. august 1770, da driften ble igangsatt – sølvfunnet var gjort året før. Soluret ligger på svaberget lengst bak i bildet. (Foto: Henning Tønsberg ca. 1930, Norsk Bergverksmuseum)

  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    Henning Tønsberg

Øvre stoll. (Foto: Henning Tønsberg ca. 1930, Norsk Bergverksmuseum)

Bergverksmuseets artikkelforfatter ved Øvre stoll. (Foto: Berit Bekkhus 2020) Henning Tønsberg
  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    1/1
    Nedre stoll. B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum

To stoller

Det er drevet to stoller inn til flere av gruvene, kalt Øvre og Nedre stoll. Øvre stoll er 145 m lang og går inn til det vestre gruvefeltet med Nr. 6, 9 og 10. Nedre stoll er 530 m lang og går inn til Nr. 8 og videre til hovedgruvene i nordre gruvefelt i omtrent 30 m dyp.

  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    1/1
    Skjelbreddalen skjerp B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum

Den flate pukkverkstuften. Hjulstua for vannhjulet som drev pukkstemplene for knusing av malmen, ligger til venstre for bildet.

Skjelbreddalen skjerp

  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    Muren for hestegjøpelen ved Nr. 8 er restaurert på dugnad. B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum

I Skjelbreddalen på sørsiden av Dørja var det i drift ett større og noen mindre sølvholdige skjerp. Litt gull ble også funnet her. Driften ble innstilt i 1800, og det har senere vært noen undersøkelser.

Pukkverk og kjerrevei

Ved elva Dørja, like nedenfor utløpet fra Dørsjø, ble det i 1776 bygd et pukkverk for knusing og konsentrasjon av sølvmalmen, og ei sag. Saga var i drift langt utover 1800-tallet, og pukkverkets sakkerhus på sørsiden av elva var bebodd av en familie så sent som i 1875. Sølvverket bygde kjerrevei fra gruvene over Dørja ved pukkverket gjennom Lurdalen til Kongsberg.

  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    1/1
    Tuft for hestegjøpel ved Nr. 9 med oppmuring i ytterkant. Skiltet står omtrent i sentrum av den sirkulære tomta, der den loddrette akselen med heisekjettingene sto. B.I.Berg/ Norsk Bergverksmuseum
  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    1/2
    Gjøpeltuft ved Nr. 8. B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    2/2
    Muren for hestegjøpelen ved Nr. 8 er restaurert på dugnad. B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum

Hestegjøpler

Ved flere av skjerpene ble det bygd hestegjøpel – hestevandring – for heising av stein og pumping av vann. Fem gjøpeltufter er registrert. Et kostbart prosjekt med vannhjulsdrift via stangfelt med vann fra Dørsjø ble ikke realisert.

  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    1/1
    Nr. 13 var et av skjerpene der det ble gjort gullfunn. Det er 32 m dypt, men ikke drenert av stollen, og er derfor vannfylt. Nr. 13 og naboskjerpet Nr. 12 ble nedlagt i 1783, fem år etter gullfunnene. B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum

Gull i Skarragruvene

I 1778 ble det funnet gull i naboskjerpene Nr. 5, 12 og 13, knyttet til noen nord-sør-strykende bergartsbånd. Gull er også funnet i Skjelbreddalen skjerp. Gullet følger sølvet som såkalt gyldisk sølv eller elektrum. Som vanlig, førte gullfunnene til stor oppmerksomhet, men ingen store gullmengder. Flere stuffer med gyldisk sølv er bevart på Naturhistorisk Museum i Oslo og ved Norsk Bergverksmuseum.

Stuff med gyldisk sølv fra Skarragruvene i samlingen til Norsk Bergverksmuseum. På etiketten står det: «Guldhaltig Sölv i Spath fra Skjerpet №. 12 i Skara Skov ved №. 35. Kongsberg [utstrøkne nummer]. rar Skal efter tagne Pröve holde ⅔ Guld og ⅓ Sölv». (Foto: Christian Berg)

  • Gull stuff (Foto/Photo)
    1/2
    C. Berg/Norsk Bergverksmuseum
  •  (Foto/Photo)

Dugnadsarbeid

Skara Sølvgrubers Venner, stiftet i 1989, har drevet rydding av vegetasjon, registrering, restaurering, etablering av kultursti, skilting og annet formidlingsarbeid. Et hefte om historien til gruvene er utgitt i Bergverksmuseets skriftserie, og en brosjyre. Foreningen har gått inn i Sølvverkets Venner.

  • Skarragruvene (Foto/Photo)
    1/1
    Berghald ved Skara Ertzdyb gruve, stein med borhull. B.I. Berg/Norsk Bergverksmuseum

Kilder:

Bent Ek og Olav Homlebekk: Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen. En historisk beretning om Skaragruvene på Eiker, Norsk Bergverksmuseum Skrift nr. 13, Kongsberg 1997

Skarra Sølvgruber – et særpreget kultur- og industriminne på Eiker (brosjyre)

https://eikerarkiv.no/kulturminner-pa-ovre-eiker-skarragruvene/

Kartverkets Norgeskart.no og Høydedata LaserInnsyn

Norsk Bergverksmuseum, rapporter og kart