Helgevannsgruvene, pukkverk og dam

Tekst og foto (når ikke annet er oppgitt): Bjørn Ivar Berg

Koordinater (UTM 32): Nr. 8 gruve: 6613298 N 528853 Ø
Helgevannsdammen: 6613024 N 528356 Ø
Christian 7.s pukkverk: 6612633N 528423Ø
Stigning fra Brånabekk til Nr. 8 gruve: 290 høydemeter

  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    Utsikt mot Blefjell fra berghald ved Helgevannsgruvene. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum

Helgevannsgruvene er de vestligste sølvgruvene ved Kongsberg, og ligger oppe i åsen over Helgevannet, mot Jonsknuten, mellom ca. 550 og 650 moh. Her er det store berghalder og utsikt mot Telemark og Blefjell.

Helgevannet og gruvene nås med blåmerket sti fra Statskogs hytte Brånabekk, ved veien som tar av fra E134 mot Hengsvann N like før Meheia. Etter en drøy kilometer deler stien seg. Stien til høyre går mot gruvene, mens stien til venstre fører forbi pukkverket opp til Helgevannet. Åsen der gruvene ligger, har etter en av de største gruvene fått navnet «Nr. 8-åsen». Stien forbi gruvene går videre til Knutehytta. Til Helgevannet fører også blåmerket sti nordfra Selsli. Den kan nås fra veien mot Hengsvann N inn i det militære skytefeltet (øvelser varsles ved innkjøringen).

  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    1/2
    Skjerp Nr. 1 – trolig funnstedet – ble raskt nedlagt på ca. 18 m dyp. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    2/2
    Helgevannet sett fra Jonsknuten, utsikt vestover mot Meheia og Telemark. Fløtningsdammen og Nr. 8-åsen med gruvene ligger mot venstre kant av bildet. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Kart Helegvannsgruvene (Foto/Photo)
    Kart fra 5. mai 1765 viser de seks første nummererte skjerpene, dessuten «g: een blottet og hidentil u-bearbeitet gang» (trolig Nr. 7) og «h: een gamel Kaabber-Schurf». (Norsk Bergverksmuseum KS II A VIII 38, S.H. Madelung)

Seks skjerp over Helgevannet ble funnet i 1764 av Ole Korbu og Sølvverkets faste skjerpere, siden flere. I nordlige del av feltet er det nevnt et gammelt kobberskjerp, også kalt Gamle Helgevanns gruve. Kobberverk ved Meheia er kjent på 1400- og 1600-tallet. Skjerpene viste seg raskt rike på sølv, og en omfattende drift ble igangsatt i en rekke nummererte gruver og skjerp. I alt er ca. 30 dagåpninger registrert, i tillegg til tallrike skjerp sørover på Brennåsen, Rauknatten og Skjerpåsen ved Korbu. De fleste gruvene tapte etter få års drift det meste av sølvføringen mot dypet. Hovedgruva Nr. 4, som fikk navnet Christian 7.s gruve, var sølvførende da den ble nedlagt sammen med resten av Sølvverket i 1805.

En stoll ble drevet inn til hovedgruvene. Dypest ble Nr. 8, 172 m loddrett fra dagåpningen, løst av stollen i 77 m dyp, mens den største i utbrutt masse var Nr. 4, 155 m dyp, derav 100 m under stollen. Heising og vannlensing måtte skje med hestegjøpler. I 1771 ble det oppheist 87 000 tønner stein her (ca. 17 000 tonn), det største antallet ved alle Sølvverkets gruver det året. I 1774 var 126 mann i arbeid her.

Gjøpelheisingen av stein og vann var svært kostbar. Et prosjekt med anlegg av vannhjulsdrevne maskiner – kunst og kjerrat – rett nedenfor Helgevannet ble godkjent i København i 1796, men likevel skrinlagt av Overbergamtet. Det ville kreve lange stangfelt, fra kunsthjulet 564 m og fra kjerraten 425 m pluss et tilleggsfelt på 191 m for å heise fra gruvene Nr. 4 og 5. I stedet ble gjøplenes vanntønner erstattet med pumpefelt.

Det ble i 1773 bygd et pukkverk ved bekken fra Helgevannet for knusing og foredling av malmen fra gruvene. Pukkverket brant i 1778, men ble gjenoppbygd og var i drift til 1805. Her var det en husmannsplass som har gitt slektsnavnet Pukkverket. Beboerne livnærte seg med skogsarbeid for Sølvverket og litt jordbruk. Plassen var bebodd av en familie på fem så sent som i 1910.

For vanntilførselen til pukkverket fikk Helgevannet en demning, som etter at gruvene og pukkverket var nedlagt, ble ombygd til fløtningsdam. Fløtning pågikk i Kobberbergselva til 1952.

Undersøkelsesdrift ble igangsatt i Helgevannsgruvene i driftsåret 1937/38, men ble innstilt i november 1942 etter skuffende resultater. Det ble bygd en 4 km kraftledning fra Mildigkeit Gottes gruve. Undersøkelser ble foretatt fra en ny sjaktsynk ned fra stollen og i hovedsak på en etasje 175 meter under dagen, ca. 20 m under bunnen av hovedgruva. De store, gamle driftene over stollen var rasfarlige og ble unngått.

  • Tverrsnitt nord–sør gjennom Helgevannsgruvene med stollen 1781. Nr. 8 gruve lengst nord (t.v.), Christian 7. gruve (Nr. 4) i midten, den nedlagte Nr. 1, og Nr. 5 gruve lengst sør. (Riksarkivet KS II E II 14, K. Poppe) (Foto/Photo)
    1/3
    Tverrsnitt nord–sør gjennom Helgevannsgruvene med stollen 1781. Nr. 8 gruve lengst nord (t.v.), Christian 7. gruve (Nr. 4) i midten, den nedlagte Nr. 1, og Nr. 5 gruve lengst sør. (Riksarkivet KS II E II 14, K. Poppe)
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    2/3
    Dagåpning av Nr. 5 med en stor berghald. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    3/3
    Markering av tuft – sirkulær med diameter 12,8 m – etter hestegjøpelen ved Nr. 8. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Kart Helgevanngruvene (Foto/Photo)
    1/2
  • Kart Helgevanngruvene (Foto/Photo)
    2/2
    Kartverkets Høydedata LaserInnsyn viser runde hestegjøpeltufter ved Nr. 8 (øverst.) og to ved Nr. 4 (nederst)
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    1/12
    Hestegjøpel – fasade t.v. og innsyn t.h. med gruvesjakt og håndpumping – på et kart fra 1700-tallet. (Norsk Bergverksmuseum KS II A VIII 16, foto: C. Berg) C. Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    2/12
    Mannskapsbrakka lå utenfor stollen i bunnen av bakken opp til gruvene. Den ble etter nedleggelsen flyttet til Klausstollen på Vinoren i Flesberg, der gruvedriften pågikk til 1956, og deretter solgt. (Foto fra Magnus Braaten, sønn av Bjørn Braaten som var stiger ved Helgevannsgruvene.) B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    3/12
    Grunnmuren etter mannskapsbrakka ligger inntil den blåmerka turstien, 556 moh. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    4/12
    Falleferdig brønnhus ved mannskapsbrakka. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Kart Helgevanngruvene (Foto/Photo)
    5/12
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    6/12
    Tegning av Christian 7.s pukkverk 1802, forslag til utvidelse med to mannskapsrom t.h. Fra venstre: Tilløpsrenne og vannhjul med forlenget hjulstokk, tre pukktrau, hvert trolig for tre pukkstempler, seks slemherder (vaskebord) med tykasser og en slemgrav, fem sligbinger for sølvkonsentrat. o skotsgrunnrenne, p sumper, q slamrenner. Total lengde 47 m. (Riksarkivet KS II G 13, H. Holm)
  • Helgevannsgruvene-Pukkverket (Foto/Photo)
    7/12
    Grunnmuren for pukkverket. Dette er den lengste pukkverkstuften som er registrert, målt til 52 m. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    8/12
    Hjulstua – nedsenket i pukkverkstuften. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Helgevannsdammen (Foto/Photo)
    9/12
    Helgevannsdammen med Nr. 8-åsen og Jonsknuten i bakgrunnen. Dammen ble istandsatt av Statskog 1996–1997. Opprinnelig bygd for vanntilførsel til pukkverket som steindam med torvtetting. Tidlig på 1800-tallet ombygd til fløtningsdam med ny tappemekanisme. I 1861 ble det nedfalte midtpartiet ombygd til en steinlesset tømmerdam, og i 1907 ble den istandsatt som tredam. Årstallet 1861 med korslagt hammer og bergsjern er innhogd i svaberget ved båthuset. (Foto 2007) . B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    10/12
    I 1997 ble hovedløpet, som tidligere var sperret med «nåler», ombygd til terskeldam, mens tømmerkista for tappluka t.h. ble montert i 1996. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    11/12
    Helgevannsdammen i 1990, før istandsettingen og ombyggingen 1996–1997. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Helgevannsgruvene (Foto/Photo)
    12/12
    Foto fra vannsiden 1990 viser tappluka og «nålene», trestengene for hovedløpet. De kunne vippes opp enkeltvis for regulering av fløtningsvannet B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum