Helgevannsgruvene, pukkverk og dam

Helgevannsgruvene er de vestligste sølvgruvene ved Kongsberg, og ligger oppe i åsen over Helgevannet, mot Jonsknuten, mellom ca. 550 og 650 moh. Her er det store berghalder og utsikt mot Telemark og Blefjell.

Helgevannet og gruvene nås med blåmerket sti fra Statskogs hytte Brånabekk, ved veien som tar av fra E134 mot Hengsvann N like før Meheia. Etter en drøy kilometer deler stien seg. Stien til høyre går mot gruvene, mens stien til venstre fører forbi pukkverket opp til Helgevannet. Åsen der gruvene ligger, har etter en av de største gruvene fått navnet «Nr. 8-åsen». Stien forbi gruvene går videre til Knutehytta. Til Helgevannet fører også blåmerket sti nordfra Selsli. Den kan nås fra veien mot Hengsvann N inn i det militære skytefeltet (øvelser varsles ved innkjøringen).

Seks skjerp over Helgevannet ble funnet i 1764 av Ole Korbu og Sølvverkets faste skjerpere, siden flere. I nordlige del av feltet er det nevnt et gammelt kobberskjerp, også kalt Gamle Helgevanns gruve. Kobberverk ved Meheia er kjent på 1400- og 1600-tallet. Skjerpene viste seg raskt rike på sølv, og en omfattende drift ble igangsatt i en rekke nummererte gruver og skjerp. I alt er ca. 30 dagåpninger registrert, i tillegg til tallrike skjerp sørover på Brennåsen, Rauknatten og Skjerpåsen ved Korbu. De fleste gruvene tapte etter få års drift det meste av sølvføringen mot dypet. Hovedgruva Nr. 4, som fikk navnet Christian 7.s gruve, var sølvførende da den ble nedlagt sammen med resten av Sølvverket i 1805.

En stoll ble drevet inn til hovedgruvene. Dypest ble Nr. 8, 172 m loddrett fra dagåpningen, løst av stollen i 77 m dyp, mens den største i utbrutt masse var Nr. 4, 155 m dyp, derav 100 m under stollen. Heising og vannlensing måtte skje med hestegjøpler. I 1771 ble det oppheist 87 000 tønner stein her (ca. 17 000 tonn), det største antallet ved alle Sølvverkets gruver det året. I 1774 var 126 mann i arbeid her.

Gjøpelheisingen av stein og vann var svært kostbar. Et prosjekt med anlegg av vannhjulsdrevne maskiner – kunst og kjerrat – rett nedenfor Helgevannet ble godkjent i København i 1796, men likevel skrinlagt av Overbergamtet. Det ville kreve lange stangfelt, fra kunsthjulet 564 m og fra kjerraten 425 m pluss et tilleggsfelt på 191 m for å heise fra gruvene Nr. 4 og 5. I stedet ble gjøplenes vanntønner erstattet med pumpefelt.

Det ble i 1773 bygd et pukkverk ved bekken fra Helgevannet for knusing og foredling av malmen fra gruvene. Pukkverket brant i 1778, men ble gjenoppbygd og var i drift til 1805. Her var det en husmannsplass som har gitt slektsnavnet Pukkverket. Beboerne livnærte seg med skogsarbeid for Sølvverket og litt jordbruk. Plassen var bebodd av en familie på fem så sent som i 1910.

For vanntilførselen til pukkverket fikk Helgevannet en demning, som etter at gruvene og pukkverket var nedlagt, ble ombygd til fløtningsdam. Fløtning pågikk i Kobberbergselva til 1952.

Undersøkelsesdrift ble igangsatt i Helgevannsgruvene i driftsåret 1937/38, men ble innstilt i november 1942 etter skuffende resultater. Det ble bygd en 4 km kraftledning fra Mildigkeit Gottes gruve. Undersøkelser ble foretatt fra en ny sjaktsynk ned fra stollen og i hovedsak på en etasje 175 meter under dagen, ca. 20 m under bunnen av hovedgruva. De store, gamle driftene over stollen var rasfarlige og ble unngått.