Justisdalen og Justis-gruvene

Koordinater (UTM 32) Gamle Justis gruve: 6612560 N 533430 Ø, Frederiksstoll: 6611381 N 533639 Ø. Stigning fra Frederiksstoll til Kongens gruve: 240 høydemeter

Tekst og foto (når ikke annet er oppgitt): Norsk Bergverksmuseum, B.I. Berg

Turen opp Justisdalen fra Saggrenda til Kongensgruvehaugen går langs en fin, gammel kjerrevei og sti inn i hjertet av det fredete kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk. På toppen er det fin utsikt sørover mot Sandsvær og vestover mot Meheia-traktene. Fra Kongens gruve går gamle gruveveier nordover til Sachsen og vestover til Korset, og derifra ned igjen mot byen langs Korsveien forbi Samuel gruve. Veien opp Justisdalen var den vanlige atkomsten fra Saggrenda til Gottes Hülfe in der Noth og Haus Sachsen gruver inntil Sølvverket bygde den nåværende bilveien til Sachsen 1876–1881.

  • Justisdalen (Foto/Photo)
    1/2
    Veien opp Justisdalen ble trafikkert med hest og kjerre, og har gråsteinsmuring i skråningene. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Justisdalen (Foto/Photo)
    2/2
    Veien opp Justisdalen ble trafikkert med hest og kjerre, og har gråsteinsmuring i skråningene. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum

Et godt utgangspunkt er Kronprins Frederiks stoll, like under Fredheim Helsesenter (Astmahjemmet). Det er også mulig å begynne turen fra parkeringen ved Christian 7. stoll, der gruvetoget går, eller Sakkerhusene, og gå den første drøye kilometeren langs bilvei.

  • Frederiks stoll-Mundloch (Foto/Photo)
    1/2
    B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Justisdalen (Foto/Photo)
    2/2
    B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum

Nye Justis gruve

Halvveis opp i Justisdalen ligger Nye Justis gruve, som går 93 meter ned til Frederiksstoll, men ikke mye lenger. Gruva ble funnet en gang på 1600-tallet. Den ble mest aktuell etter 1782, da den ble drevet som luftesjakt for det store anlegget med Christian 7. stoll, som den aldri nådde ned til. Da Frederiksstoll ble anlagt i 1792, ble gruva luftesjakt for den.

  • Nye Justis gruve-Hjulstue (Foto/Photo)
    1/3
    Rett ovenfor den inngjerdede sjakta ligger murene etter hjulstua som ble bygd i 1789 for en kombinert heise- og pumpemaskin. Maskinen og gruva var i drift til Sølvverkets nedleggelse i 1805. Nye Justis gruve
  • Justisdalen (Foto/Photo)
    2/3
    Stien krysser den tørrlagte vannrenna til hjulstua like over Nye Justis gruve. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  •  (Foto/Photo)

Justis Pukkverk

  • Justis gruve (Foto/Photo)
    Den øverste hjulstua ved Justis gruve t.h. med «fotstykket», utløpet av vannrenna, t.v. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum

Langt oppe i dalen passeres tre hjulstuer. Den første var en del av Justis pukkverk, som ble drevet av overbergamtsassessor Jens Esmark privat i den perioden Sølvverket var offisielt nedlagt 1806–1816, og deretter som frisjeiderpukkverk av Sølvverket til 1830-årene. Sølvkonsentratet fra pukkverket ble levert til smeltehytta – dagens Bergverksmuseum. Siden både den statlige smeltehytta, statlige pukkverk og ei statlig gruve på Vinoren var i drift i tiden Sølvverket var offisielt nedlagt, var sølvverksdriften i virkeligheten aldri helt innstilt.

Hjulstuer for Justis gruve

De to neste hjulstuene huset vannhjul for gruvemaskiner i Gamle Justis gruve, brukt til Frederiksstoll slo gjennom i 1822. Begge ble brukt til kjerrater (steinheiser), den øverste i siste periode som vannkunst (pumpemaskin). Den er fra 1760-årene, den nedenfor fra 1790-årene.

Like ovenfor Gamle Justis gruve ligger den lille Justisdammen, som samler opp vann brukt ved gruvemaskinene i Kongens gruve-området for videre bruk på de tre hjulstuene nedenfor og derifra langs renner rundt åsen til pukkverket ved Korset og gruvemaskiner på Underberget.

  • Justisdammen (Foto/Photo)
    1/2
    Justisdammen (foto: C. Berg, Norsk Bergverksmuseum) C. Berg/ Norsk Bergverksmuseum
  • Gamle Justis gruve- Dagåpning (Foto/Photo)
    2/2
    Dagåpningen av Gamle Justis gruve er oppmurt, en såkalt «oppsaling», fordi berghalden under driften har bygd seg opp rundt sjakta. Slike oppsalinger finnes ved noen andre gruver, for eksempel Gottes Hülfe in der Noth. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum

Gamle Justis gruve

Gruva som har gitt dalen navnet, er Gamle Justis gruve, som ligger like nedenfor Armen og Kongens gruvers dagåpninger. Det er flere dagåpninger under denne gruva, som geologisk er en del av den komplekse forekomsten Kongens gruve, Sølvverkets største.

Gruvenavnet «Justitia» ble gitt i 1641, og gruva er funnet i 1640 av stiger Georg Ziener, like før hans død. Etter at Nye Justis kom til, ble denne gruva hetende Gamle Justis. Gruva ble 1806–1816 drevet for privat regning av assessor Jens Esmark.

Navnet, «Justitia», betyr rettferdighet, og var ett av flere gruvenavn som henspilte på de klassiske dyder, flere kjent fra romertiden og tatt opp av kristendommen. Andre slike gruvenavn var «Concordia» (enighet), «Patientia» (tålmodighet), «Fortitudo» (styrke), «Veritas» (sannhet), «Caritas» (nestekjærlighet), «Fortuna» (hell, lykke) og «Libertas» (frihet).

  • Fru Justitia på «Rettferdighetsbrønnen» fra 1611, Frankfurt am Main. (Foto: Roland Meinecke, Wikipedia Commons) (Foto/Photo)
    1/3
    Fru Justitia på «Rettferdighetsbrønnen» fra 1611, Frankfurt am Main. (Foto: Roland Meinecke, Wikipedia Commons)
  • Partisipantenes resolusjonsprotokoll (Foto/Photo)
    2/3
    Partisipantenes resolusjonsprotokoll, innført avgjørelser på Daniel Barths søknad 1. februar 1641 om navngivning av noen gruver, deriblant «Nye Gennger som Er liggenndis Needenn for De Armmis Grue, Justitia Gruber.» B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Partisipantenes resolusjonsprotokoll (Foto/Photo)
    3/3
    Daniel Barths regnskap for 2. bergmåned 1641 viser utbetaling av finnerlønn til Georg Zieners enke for de nyfunnete sølvgangene på Overberget som mannen fant året før – 20 riksdaler – og til Hans Müller for en ny gang ved Keller gruve – 10 riksdaler. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum
  • Gamle justis gruve (Foto/Photo)
    1/1
    Den store berghalden ved Gamle Justis gruve, med utsikt mot Jonsknuten. B.I.Berg/Norsk Bergverksmuseum

Inskripsjon om Christian 7. stoll

  • Inskripsjon (Foto/Photo)
    Foto: Henning Tønsberg ca. 1930 Henning Tønsberg

Via en liten avstikker til høyre, rett ovenfor Gamle Justis gruve, kommer vi til en stor inskripsjon innhogd til minne om beslutningen i 1785 om at Christian 7. stoll skulle gå tvers gjennom fjellet fra Saggrenda til Jondalen, over åtte kilometer. Det står fortsatt igjen 1,5 kilometer for at planen skal sluttføres. En liknende inskripsjon finnes ved Kronprins Frederiks gruve, ned mot Jondalen.