Justisdalen og Justis-gruvene

Turen opp Justisdalen fra Saggrenda til Kongensgruvehaugen går langs en fin, gammel kjerrevei og sti inn i hjertet av det fredete kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk. På toppen er det fin utsikt sørover mot Sandsvær og vestover mot Meheia-traktene. Fra Kongens gruve går gamle gruveveier nordover til Sachsen og vestover til Korset, og derifra ned igjen mot byen langs Korsveien forbi Samuel gruve. Veien opp Justisdalen var den vanlige atkomsten fra Saggrenda til Gottes Hülfe in der Noth og Haus Sachsen gruver inntil Sølvverket bygde den nåværende bilveien til Sachsen 1876–1881.

Et godt utgangspunkt er Kronprins Frederiks stoll, like under Fredheim Helsesenter (Astmahjemmet). Det er også mulig å begynne turen fra parkeringen ved Christian 7. stoll, der gruvetoget går, eller Sakkerhusene, og gå den første drøye kilometeren langs bilvei.

Halvveis opp i Justisdalen ligger Nye Justis gruve, som går 93 meter ned til Frederiksstoll, men ikke mye lenger. Gruva ble funnet en gang på 1600-tallet. Den ble mest aktuell etter 1782, da den ble drevet som luftesjakt for det store anlegget med Christian 7. stoll, som den aldri nådde ned til. Da Frederiksstoll ble anlagt i 1792, ble gruva luftesjakt for den.

De to neste hjulstuene huset vannhjul for gruvemaskiner i Gamle Justis gruve, brukt til Frederiksstoll slo gjennom i 1822. Begge ble brukt til kjerrater (steinheiser), den øverste i siste periode som vannkunst (pumpemaskin). Den er fra 1760-årene, den nedenfor fra 1790-årene.

Like ovenfor Gamle Justis gruve ligger den lille Justisdammen, som samler opp vann brukt ved gruvemaskinene i Kongens gruve-området for videre bruk på de tre hjulstuene nedenfor og derifra langs renner rundt åsen til pukkverket ved Korset og gruvemaskiner på Underberget.

Gruva som har gitt dalen navnet, er Gamle Justis gruve, som ligger like nedenfor Armen og Kongens gruvers dagåpninger. Det er flere dagåpninger under denne gruva, som geologisk er en del av den komplekse forekomsten Kongens gruve, Sølvverkets største.

Gruvenavnet «Justitia» ble gitt i 1641, og gruva er funnet i 1640 av stiger Georg Ziener, like før hans død. Etter at Nye Justis kom til, ble denne gruva hetende Gamle Justis. Gruva ble 1806–1816 drevet for privat regning av assessor Jens Esmark.

Navnet, «Justitia», betyr rettferdighet, og var ett av flere gruvenavn som henspilte på de klassiske dyder, flere kjent fra romertiden og tatt opp av kristendommen. Andre slike gruvenavn var «Concordia» (enighet), «Patientia» (tålmodighet), «Fortitudo» (styrke), «Veritas» (sannhet), «Caritas» (nestekjærlighet), «Fortuna» (hell, lykke) og «Libertas» (frihet).