Gull på Kongsberg

I samlingen til Norsk Bergverksmuseum har vi kun noen få prøver med elektrum fra Kongsberg. Men det finnes flere prøver som vi har fått tilgang til i samlingene til Naturhistorisk museum i Oslo og Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm. Mange av mineralprøvene i samlingen til museet i Oslo som stammer fra Kongsberg tilhørte opprinnelig samlingen til Jørgen Hiort (1737-1804). Hiort, som hadde tittelen overberghauptmann, var en ivrig mineralsamler. I 1786 donerte han samlingen sin til Bergseminaret på Kongsberg. I 1815 ble samlingen overført til Universitetet i Oslo, og etter hvert inngikk materialet i samlingen til Naturhistorisk museum.

I gruveåsen vest for Kongsberg oppdaget geologene rust-vitrende bånd i gneisene – disse båndene ble kalt fahlband. Rust-vitringen skyldes at gneisene i fahlbandene er rike på svovelkis (FeS₂) og andre kismineraler. Svovelkis reagerer med vann og luft for å danne jernoksider og jernhydroksider – de samme forbindelsene vi finner i rust på gamle biler. Det tok ikke lang tid før de første gruvearbeiderne på Kongsberg forsto at fahlbandene var viktige for sølvet. Det var nettopp der fahlbandene ble gjennomskåret av tynne årer som hovedsakelig besto av mineralet kalsitt (kalsiumkarbonat - CaCO₃) at man fant sølvet. Det at gruvearbeiderne forsto at de måtte lete etter sølv i skjæringen mellom fahlband og kalsittårer gjorde at de raskt fant nye forekomster av sølv.

For å finne ut hvordan gullet opptrådte må vi lete i gamle artikler og rapporter. Hans Strøm (1726-1797) som var sogneprest i Eiker ga i 1784 i boken «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegiæld i Aggershuus Stift i Norge» en beskrivelse av hvordan gullet (eller gullholdig sølv) opptrer i gruvene ved Skara:

«Og det er i denne, som andre Kongsbergske Sølv-Gruber, en almindelig Regel, at naar Spathgangene, hvori Sølvet jevnlig brækkes, mødes eller giennemskiæres af Qvartz, er Sølvet gyldisk…».

Observasjonen av at gull opptrer sammen med kvarts (SiO₂) er i samsvar med hva som er skrevet i andre gamle artikler og rapporter fra gruvene på Underberget og Vinoren. Mens det normale sølvet på Kongsberg kan knyttes til skjæringen mellom fahlband og kalsittårer, er gullet altså knyttet til kvarts. Dette tyder på at sølvmalmen og gullmalmen ble dannet ved to forskjellige prosesser.

Når mikroskop-preparater av gullmalmen studeres under mikroskop og sammenlignes med prøver av den normale sølvmalmen fra Kongsberg kommer det tydelig fram at det dreier seg om to forskjellige typer malmer. En ting som kan nevnes er at gullmalmen inneholder tre mineraler som aldri tidligere har blitt beskrevet fra sølvmalmen: hessitt, bournonitt og boulangeritt.

De fleste funnene av gull i gruvene på Kongsberg ble gjort på 1600- og 1700-tallet. Noen få funn ble innrapportert på 1800-tallet, det siste i 1865 fra Blårud skjerp som ligger ved Kobberbergselva, rett sør for Kongsgårdmoen. Etter dette ble det ikke registrert noen nye funn av gull så lenge Sølvverket var i drift. Var det ikke mer gull i gruvene? Eller gikk det meste av gullet som ble funnet sammen med sølvmalmen inn i smelteovnene? Vi vet ikke.

Alt av gull som er rapportert fra Kongsberg ble funnet under drift av forskjellige sølvgruver. Som tidligere nevnt lette gruvearbeiderne etter sølv der fahlbandene ble kuttet av tynne årer med kalsitt. Erfaring hadde lært dem at her var det mulig å finne sølv. Å lete etter sølv i årer av kalsitt utenfor fahlbandene, i fahlband uten kalsittårer, eller andre steder i gneisene hvor det hverken var kalsittårer eller fahlband ville være bortkastede ressurser.

Hvis det er riktig det som foreslås her, at malmen med elektrum (gullmalmen) er dannet under andre malmdannende prosesser enn sølvmalmen, er det ingen grunn til å tro at forekomsten av gull er begrenset til steder der fahlbandene kuttes av kalsittårer. Før vi vet mer om hvordan gullmalmen ble dannet må vi være åpne for at det kan være mer gull i hele området mellom Saggrenda, Vinoren og Skara. Uansett, alt tyder på at gullet i området rundt Kongsberg opptrer i årer med kvarts. Et problem med dette er at årer med kvarts er et vanlig fenomen i mange bergarter. Utfordringen blir å forstå dannelse av de gullførende kvartsårene.

Helt siden sølvet ble funnet på Kongsberg har skogene i området blitt saumfart av folk som har lett etter sølv og andre metaller. Det er derfor lite sannsynlig at man kan dumpe borti gull i en fjellknaus i dag. Man må under jorden for å lete. Måten å gjøre dette på er å bore i berget og hente opp borekjerner av bergartene som finnes i dypet. Finner man gull i det første borehullet blir man antagelig oppmuntret til å bore mer. Finner man ikke gull, må man vurdere om man vil bore et nytt hull. Boring i berget for å hente opp borekjerner koster mange penger. Men gevinsten kan bli stor om man lykkes i å finne gullmalmen.

Norsk Bergverksmuseum presiserer at områdene i Gruveåsen er fredet. Kulturmiljøet utgjør ca. 30,6 km² . Foruten alle arealer og kulturminner som ligger oppe i dagen, omfatter fredningen alle underjordiske bergrom og kulturminner etter sølvgruvedriften med dagåpning innenfor området. Det er strengt forbudt og det medfører stor fare å ta seg inn i det underjordiske anlegget. All skadeverk og ulovlig ferdsel vil bli politianmeldt.

Utvinning av mineraler i områder utenfor området som er fredet reguleres av Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven – https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-101).

https://www.geoforskning.no/nyheter/bergverk/2182-en-uoppdaget-gullprovins

https://geo365.no/bergindustri/en-uoppdaget-gullprovins/

https://forskning.no/mineralogi/forsker-finner-gull-i-kongsberg/1619975

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/01/14/195641288/forsker-finner-gull-i-kongsberg

https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/MKRD04001120/15-01-2020

https://www.laagendalsposten.no/nyheter/kultur/norsk-bergverksmuseum/jeg-tror-det-finnes-mer-gull-i-gruvene/s/5-64-788018?access=granted (betalingsmur)

https://www.dt.no/kongsberg/hokksund/nyheter/forsker-tror-det-finnes-gull-mellom-kongsberg-og-hokksund/s/5-57-1303086 (betalingsmur)